Hvitveis

den frie encyklopedi

Hvitveis eller hvitsymre (Anemone nemorosa) (dansk: hvid anemone, svensk: vitsippa) er en flerårig urt i soleiefamilien. Hvitveisen er vanligvis en av de plantene som blomstrer først om våren.

En utvokst hvitveis er 7-20 cmhøy, og vokser opp fra en horisontal jordstengel. Midt på stengelen kommer tre grønne, trekoblede blader som er 3-6 cm lange. Hvitveis har normalt kun en blomst per skudd. Blomsten har ofte fra 6-8 blomsterblader, men flere og færre er ikke uvanlig. Blomsterbladene er hvite innvendig og svakt rosa til lilla utvendig. Ulike sjatteringer av rosa er heller ikke uvanlig innvendig slik at blomsten framstår som rosa. Fargeendring mot rosa er også vanlig mot slutten av enkeltblomstens liv. Hele blomsten er 2-4 cm i diameter. Hvitveis blomstrer fra april til juni.

Plantene sprer seg med horisontale jordstengler slik at den raskt kan danne store bestander, og på marken kan du se store tepper av hvitveis. Den forbereder seg så tidlig som på høsten til blomstringen neste vår, og på vinteren under snøen bruker den smeltevannet og lyset slik at den kan springe ut i blomst lenge før trærne får blader.

Arten finnes over nesten hele Europa, unntatt lengst nord og sør. I Norge er den svært vanlig til et stykke opp i Nordland, mens den er sjelden lenger nord. Planta er heller ikke vanlig på øvre Østlandet og i indre fjordstrøk på Vestlandet. Hvitveis vokser ofte på moldjord i både løv- og barskoger, på enger, i kratt og en del andre steder.

Hvitveis er giftig. Plantesaften kan gi blemmer og sår.