Spesielle hendinger

Hva vil du gjøre?   Klippet ut av linken til HiMolde 26.1.2016

           Publisert 23.01.2016 20:00:00 av Curt A. Lier, Juristforbundets president

«Vi lever i en tid da menneskeverd og rettssikkerhet blir satt på kraftig prøve. Det er nå det gjelder. Juristforbundet skal gjøre alt hva vi kan for å verne om rettssikkerheten. Hva vil du gjøre?»

Jeg har alltid lurt på hva jeg ville ha gjort hvis jeg hadde levd på 1930 eller 1940-tallet, en tid da menneskeverd og rettssikkerhet ble satt kraftig på prøve. Ville jeg ha stått opp og kjempet for det som er rett? Ville jeg heller ha akseptert den urett som ble begått, rett og slett fordi kostnaden for meg selv og de jeg er glad i ville vært for høy?

Det er ikke alltid opplagt hva som er rett å gjøre. Ofte finnes det gode grunner for flere handlingsalternativer. Det er dessuten lett i etterpåklokskapens klare lys å dømme de sto midt oppi det, den gang det skjedde. I tiden før krigen var det ikke åpenbart for noen at Tyskland var den største trusselen i Europa. Mange i Norge var mer redd for Sovjetunionen, eller til og med for England.

I dag lever vi i en tid med en begynnende klimakrise som vil medføre høyere havnivå, ekstremvær, tørke og flom langt mer omfattende enn vi hittil har opplevd. Vi vet at dette vil føre med seg mange humanitære katastrofer og dermed nye millioner av mennesker på flukt fra hjemmene sine. Situasjonen i bl.a. Syria, Afghanistan, Irak og Colombia er bare en forsmak på dette.

De som er på flukt håper på sikkerhet og trygghet i Europa. Noen av disse klarer å finne veien helt opp til oss, langt her oppe i nord. Dette er ikke det minste rart når vi tenker på hvilken overflod vi lever i, i hvert fall sammenlignet med disse menneskene.

Mange klarer imidlertid ikke å komme seg vekk fra hjemlandet eller nabolandene. Millioner av dem befinner seg i flyktningleirer med uklar juridisk status. Tusener har allerede druknet i forsøk på å krysse Middelhavet. Bare den første uken i januar i år druknet det 49 mennesker. Mange velger å dra over havet når været er dårlig fordi menneskesmuglerne gir rabatt når muligheten for å drukne er størst.

Hvordan skal vi forholde oss til dette? Skal man dømme etter den politiske utviklingen i Europa, har vi stor grunn til bekymring. Høyreekstremisme er på fremmarsj i takt med økende frykt for terror og migrasjonsutfordringer. Selv her hjemme kan man merke at det har blitt mer stuerent å gi uttrykk for fremmedfrykt og rasisme.

Plutselig mener f.eks. mange at det er viktig å informere om nasjonaliteten og opphavet til overgripere og andreforbrytere, uten at det fremstår som helt klart hvilken nytte allmennheten har av denne informasjonen. Kostnaden ved slik folkeopplysning kan fort bli at vi begynner å assosiere forskjellige typer kriminalitet med spesielle folkegrupper, selv om det store flertallet av disse beviselig opptrer lovlydig. Dette vil kunne utfordre rettssikkerheten til de gruppene som pekes ut.

Den ekstraordinære flyktningsituasjonen har også skapt utfordringer for våre politikere, dilemmaer som kan gå på bekostning av rettssikkerheten.

Mennesker på flukt her krav på oppholdstillatelse hvis de tilfredsstiller lovens og Flyktningkonvensjonens definisjoner. Beslutninger om asyl skal tas på bakgrunn av juridiske, ikke politiske kriterier. Dette skal ikke dreie seg om hvorvidt vi skal ha en streng eller mild asylpolitikk, men om vi etterlever nasjonale og internasjonale rettslige forpliktelser.

Mange av de som er på flukt, mangler imidlertid dokumentasjon på sin identitet. De har ingen mulighet til å påberope seg beskyttelse fra lover og domstoler. De som rammes hardest, er kvinner og barn.

Hvordan vi velger å håndtere disse spørsmålene, og hvordan vi møter disse menneskene, vil være av stor betydning for samfunnsutviklingen i Norge de neste tiårene.

Rettssikkerhet for alle er et prinsipp som trenger særlig vern i krevende tider. Gjennom 2016 skal Norges Juristforbund derfor, i samarbeid med Røde Kors, Flyktninghjelpen, Redd Barna, FOKUS - Forum for Kvinner og Utviklingsspørsmål, NOAS - Norsk Organisasjon for asylsøkere og Miljøstiftelsen Bellona, arbeide for å styrke rettssikkerheten for disse aller mest sårbare blant oss.

I tillegg vil Juristforbundet rette fokus mot en rekke andre rettssikkerhetsutfordringer i løpet av året, på mange forskjellige rettsområder. Vi vil utfordre våre politikere, opplyse opinionen og engasjere vår medlemmer. Likhet for loven, forutsigbarhet og prinsippfasthet er nå viktigere enn noen gang. Derfor har vi valgt å utrope 2016 til RETTSSIKKERHETENS ÅR.

Vi lever i en tid da menneskeverd og rettssikkerhet blir satt på kraftig prøve. Det er nå det gjelder.

Juristforbundet skal gjøre alt hva vi kan for å verne om rettssikkerheten. Hva vil du gjøre?

"Stortingsmann Jon Leirfall sa engang: «Ein ska’ vårrå forsiktig med å riv’ ned gjerda før ein har spurt om koffer dæm vart satt opp». Fellesskapets ordninger kan oppleves som stengsler.

På slutten av 1800-tallet ønsket flere større deltakelse i det lokale politiske liv. En måte å få til dette på var å dele opp kommunene. Dette var samfunn som var basert på transport uten motorbåt og biltrafikk. Mange steder hadde nesten ingen veier.
I kyst- og fjordnorge var det omkring år 1900 stadig sjøen og fjorden som var hovedveien, samferdselen var basert på båttrafikk. Kommuneavgrensingen var basert på at fjorden bandt sammen land på begge sider.
Kommuneinndelinger fortsatte fram mot ca 1930, og kommunene ble stadig mindre i geografisk utbredelse.
Dette forandret seg rundt 1950. Da ble kommunikasjonen kraftig forbedret sidene veiene ble utbygd i det ganske land.
Behovet for mange kommuner ble plutselig ikke så stort lenger.
Hvilke motiv har vi for ikke å slå sammen kommuner i dag?

Skrevet av Gørill Eide Martinsen 25.2.2014
"

Gørill Eide Martinsen