26. jul, 2012

Hundens helse klippet 25.07.2012

Hundens helse

Noen sykdommer og helseplager kan være mer fremtredende hos enkelte hunderaser enn andre. Vi vil ta for oss noen av disse som er registrert i mindre eller større omfang hos de hundene vi har. Flere av disse er registrert hos andre raser i langt større grad enn hos våre hunder. Det er også sykdommer som ikke er - så langt - påvist i Norge. Samtidig er det mangelfullt materiale som gjør at en ikke med sikkerhet kan si om det har vært tilfeller her i landet. Ikke alt er registrert eller blitt påvist av veterinær og de opplysningene som her på siden gis kan være av eldre dato.

Vi har hentet opplysningene fra ulike kilder, som trykt litteratur, bøker, tidsskrifter og fra kilder på Internett. Derfor tar vi forbehold om at det kan være opplysninger her som kan være feil eller ikke hundre prosent pålitelige. Det kommer stadig noe nytt, vi har forsøkt å samle så mye stoff som praktisk mulig - hovedsaklig norske og skandinavisk kildemateriale - og bearbeidet det for denne siden. 

En del av det materialet jeg har gjennomgått og har delvis brukt er fra en undersøkelse som ble gjort i regi av Smådyrspraktiserende Veterinærers Forening (SVG) i 1989., de ønsket å kart leggeforekomsten av arvelige eller antatt arvelige sykdommer eller defekter hos hunder i Norge. Det er først og fremst hundeklubbenes erfaringer med hensyn til forekomst og betydning av ulike sykdommer i sin rase. Materialet ble presentert i en bok i 1991, som heter "Hund, avl og helse" utgitt av SVG. Blant annet har jeg laget en del tabeller på bakgrunn av dette materialet.

En side som vi håper kan være til glede for mange hundeeiere, ikke minst de som har de rasene vi omtaler her spesielt.

 

Tibetansk spaniel, golden retriever og kinesisk power puff

De sykdommene eller helsemessige sider vi omhandler som er også funnet hos våre raser - tibetansk spaniel, golden retriever og kinesisk power puff - i følge en del av den litteraturen som er brukt som kildemateriale. I noen tilfeller er det ikke påvisst i Norge, men i andre land.

For hver sykdom eller område jeg går innpå, prøver jeg så langt som mulig å finne så mye stoff om de enkelte områdene/sykdommene som overhodet mulig. Må understreke at den beskrivelsen ikke nødvendigvis er typisk for våre raser eller andre, hvis ikke dette er spesielt nevnt i teksten. I en del litteratur nevner en spesielle raser spesielt, da akkurat den rasen har en funnet flere tilfeller enn hos andre raser. Forøvrig så finnes det oversikter i litteraturen og på utenlandske sider for veterinærer hvilke raser som er spesielt utsatt eller hvor det er funnet sykdommer av de typene som her nevnes. Disse oversiktene kan variere fra side til side eller fra land til land og ikke nødvendigvis være typisk her i landet, men derimot i enkelte land. Kontrollen er i utgangspunktet veldig god for å sikre at en ikke innfører sykdommer hit til landet, her jobber en fra flere hold innen hundemiljøet.

Nå skal en heller ikke bli hundehypokonder fordi en leser side opp og side ned om hva for sykdommer en hund kan få i visse tilfeller. Jeg tror og mener det er viktig å bli kjent med de ulike sykdommene og helsemessige sidene hos hunden, så om så skulle skje at din hund skulle bli rammet, så er du bedre forberedt til å takle situasjonen. Er du i tvil så spør heller to ganger, hos veterinæren. Det kan også være lurt å kontakte andre med god erfaring, men det er viktig å få riktig diagnose for å kunne treffe de rette tiltakene. Hundens helse er som din helse, ta godt vare på den og ikke minst vet hvordan du kan forebygge gjennom kosthold, mosjon og sosial trivsel. Men uansett, så er det ikke alt du kan forebygge heller. Noen av de sykdommene, menene som finnes hos hunder er - som det nevnes - av arvelig karater, andre ganger kan det være uhell, ulykker osv. som påfører din hund alvorlige lidelser som trenger kyndig behandling og hjelp. Selv om det er mye du selv kan gjøre i mange tilfeller, så er det samtidig godt å vite en god del om hva det dreier seg om, hvilke behandlingsmuligheter som finnes og hva du selv kan gjøre, ikke minst i den perioden din hund er syk.

Uvitenhet kan uansett føre til langt fler bekymringer enn vissheten om at kanskje det var ingen grunn for å bekymre seg og leve i usikkerhet angående det som oppsto med din hund. Selv om det ikke er så mye, rent medisinsk du kan gjøre, så er du den som kan gi hunden kjærlighet, trøst og omsorg i en vanskelig tid for hunden din. Det kan du være bedre rustet til om du vet litt mer enn "ingenting"...

Samtidig kan du være den heldige hundeeier som sjeldent eller aldri trenger å få din hund behandlet for de store problemene. Det er de som har hatt hund(er) i mange år og ikke opplevd de problemene som ofte er beskrevet hva gjelder den rasen. Det kan like gjerne være deg, men kanskje du engang kan trå til for noen andre, med din viten og kunnskap, og på den måten være til stor hjelp og større i en vanskelig tid for en annen hundeeier. Akkurat fordi du tok deg tid til å sette deg inn i de ulike sykdommer og vanskeligheter, rent helsemessig en hun kunne komme opp i.

Tanken er at jeg skal samle så mye materiale rundt hundens helse som er mulig og presentere dette på disse sidene. Slik at dette kan bli en side hvor de som luer på hva gjelder hundens helse, kan finne relevant stoff. Jeg finner utrolig lite på norske Internett sider, det som en finner er ikke samlet på et sted, men kan ved søking finne fram til på ulike sider. Noen har skrevet en god del, andre igjen kun korte beskrivelser, eller som svar på spørsmål fra hundefolk på debattsider for hundeeiere og andre.

Selv ikke disse sidene vil kunne tilfredstille den kunnskapshungrige, da må en gå til litteratur eller Internettsider i utlandet for å finne langt mer omfattende bakgrunnstoff/fagstoff.

Gjør også oppmerksom på at det som presenteres her ikke er bearbeidet av fagfolk, men at det en god del av kildematerialet og grunnlaget for det som blir presentert er fra forfattere med erfaring, faglig kompetanse og så videre. Også innen fagkretser og hundefolk vil det være ulike oppfatninger og erfaringer hva gjeler helsespørsmål, årsakssammenheng, diagnose, behandling så du vil nok møte ulike syn og oppfatninger. Jeg vil prøve å ta disse med der det er mulig, ikke minst erfaringer på ulike områder. Så har du tips...

... faktastoff, erfaringer, kommentarer, med mer i henhold til denne siden så send det til følgende mailadresse Valerius Hildonen-Nilsen,

 

 

Patellaluksasjon
Når det gjelder Tibetansk spaniel har de som de fleste andre hunderaser en del forekomster av ulike avvik helsemessig eller har større grad av plager som en bør være oppmerksomme på. Patella luksasjon er dessverre ganske utbredt hos Chihuahuaen men er også funnet hos Tibetansk spaniel i Tyskland og Sverige men ikke være diagnosert i Norge (før 1991) ifølge boken ”Hund – avl og helse” utgitt av Smådyrspraktiserende Veterinærers Forening (1991).
Patellaluksasjon er en tilstand hvor patella (dvs. kneskålen) ikke lengre ligger stabilt på plass. Normalt skal patella ligge i patellafuren rett foran på bakbeinet, på høyde med kneleddet, det vil si at kneskålen skal ikke kunne skyves ut av patellafuren. Ved patellaluksasjon snakker vi om en tilstand hvor patella ikke lengre ligger stabilt, den lukserer, det vil si at den glipper mer eller mindre ut av ledd. Dette kan skje på innsiden av kneleddet (medialt), eller på utsiden (lateralt). Betegnelsen patella luksasjon brukes også der patella ligger normalt på plass, men kan lett forskyves til siden. Hos små raser er det vanligste at den lukserer medialt, mens hos store raser lateralt. 

Denne tilstanden kommer som følge av en feil utvikling av hele bakbeinet. Det er derfor ikke uvanlig at en oppdager patellaluksasjon i allerede ung alder. En deler denne tilstanden inn i 4 grader, alt etter som hvor store avvik som foreligger. 

Ved grad 1 (kneskåla ligger som regel på plass, men kan lett komme ut av stilling) er det vanligvis ikke nødvendig å gjøre noe med mindre hunden er mye plaget av halting. Grad 2 (ligger som under grad 1, men glipper ikke på plass av seg selv, kan vise periodevis halting og kan utvikle seg til grad 3) og 3 (kneskåla er konstant ute av stilling når beinet bøyes) kan opereres. Ved grad 4, (kneskåla konstant ute av stilling og lar seg ikke legge på plass. Ut talt krumming av lår- og leggbein. Hunden vil være sterkt invalidisert), anbefales vanligvis avliving. 
En regner patellaluksasjon som en arvelig lidelse som styres av både miljø og et flertalls arveanlegg. 
Patellaluksasjon chihuahua
Patellaluksasjon Chinese Crested Hairless & Poderpuff

Hofteleddsdysplasi (HD)
I likhet med patellaluksasjon er ikke hofteleddsdysplasi (HD) kjent fra Tyskland og Sverige hva gjelder Tibetansk spaniel, men i begge tilfellene er svært få individer undersøkt her i landet. Når det gjelder Golden retriever så betegnes utbredelsen og betydningen av HD hos disse hundene som middels (Hund, avl og helse, s 306) HD er en utviklingsfeil i hofteleddene som kan angå ett eller begge hofteledd. Arvegraden ligger i gjennomsnitt på 20%, i Danmark beregnet til 22%.
HD består i at hofteskålen og lårhodet ikke passer til hverandre, på den måten dannes det sekundærforandringer rundt leddet i form av forkalkninger. Det blir unormal slitasje inne i hofteleddet og som kan medføre unormale trykkbelastninger på deler av leddet. Dette kan igjen medføre at deler av leddbrusken slites bort som erstattes av beinvev i et forsøk på å reparere skadene som har oppstått. HD deles inn følgende skala:
Fri (A,B)
Svak ( C)
Middels (D)
Sterk (E)


HD skyldes en kombinasjon av arv og miljø. Arvegraden var i Norge på 20% , det vil med andre ord si at også andre faktorer har betydning for utviklingen av HD. Likevel antar en med at en hund hvor det ikke foreligger arvelig disposisjon samtidig som en hund som er arvelig disponert trenger ikke å utvikle HD.


Utviklingen av HD skjer med at hunden vokser og kan dermed få problemer av variert grad. Mye avhenger av hundens konstruksjon og funksjon, er sunt bygget og beveger seg riktig og effektivt. Derfor er riktig mosjon veldig viktig. Svak grad vil som regel ikke vise symptomer i det hele tatt, mens middel grad er risikoen større. Når symptomene vises kan variere mye. Ved middels grad kan tendens til stivhet i hofteleddene vises ved 4-5 års alderen uten å være smertefull for hunden. Overdrevent mosjon er ikke anbefalt, men heller en jevn mosjon.


Hofteleddsdysplasi kan I dag behandles på mange måter, både med medisin, kosttilskudd, guldakupunktur og/eller operasjon.

Tekst: 
Valerius 
Hildonen-Nilsen
Bilder og illustrasjoner bearbeidet av
Valerius